Folkehistorier

For tusener av år har mennesker over hele verden elsket å lytte til historier. Alle land har sine historier. I forbindelse med arbeidet med vennskapsskolene, har jeg begynt å lese folkehistorier fra Kambodsja. De er spennende og forteller mye om kulturen, religionen og deres forståelse av etikk og moral. Våre vestlige historier ender for eksempel ofte med at helten og heltinnen vinner og skurken blir tatt. Slik er det ikke i Khmer historiene. Skurken vil ut i fra deres religion bli straffet i det neste liv, så kommer som regel unna med sine kriminelle handlinger i historiene og offeret lider.
Innholdet handler bl.a. om likeverd mellom rik og fattig, mann og kvinne. De handler om menneskelige relasjoner, ansvarlighet hos den enkelte, grådighet og utakknemlighet.
Jeg har begynt å skrive ned historiene jeg leser. Etter hvert som jeg får dem ferdig, så legger jeg dem ut på bloggen min til Fredskorpset. Du finner dem under Personlige linker, Stories from Cambodia

S-21

I påsken fikk jeg anledning til å besøke Toul Sleng (S-21) og Killing Fields i Phnom Penh. Det var et meget sterkt møte med Kambodsja sin historie, som enda ikke er stilt for retten. Jeg laget en digital historie etter besøket, så hvis det skulle være noen som har lyst til å ta en titt på den så ligger den på bloggen min til Fredskorpset. For å komme dit, kan du klikke her.

Jeg var også en tur på Documentation Centre for å lese mer om Kambodsja sin historie. De holder på med et viktig arbeid i dokumentasjonen av hva som skjedde under Khmer Rouge. De har egen database hvor det er mulig å lese mer.

Khmer new year

Den store feiring er i gang her i Kambodsja og vi er nå gått inn i grisens år. Restauranter er lukket og gatene er like rolige som julaften hjemme. Det hele minner meg faktisk litt om julefeiringen hjemme. En del av juleforberedelsene hjemme baker vi kaker, pynter huset og skoleklassene besøker kirken for å høre julebudskapet. Her har vi hatt seremoni på lærerskolen hvor det ble invitert munker som holdt en seremoni for lykke i det nye året og forbønn for de døde. Både studenter og ansatte tok del i seremonien og jeg satt i midten og merket at kroppen min ikke var vant med å sitte i bønnestilling på hardt gulv i en time. Studentene moret seg over min streven over å finne en komfortabel sømmende sittestilling. Det er ikke bare enkelt i langt trangt skjørt når beina har stivnet til. Til og med en av munkene måtte trekke på smilebåndet over mitt forsøk på å gjøre det riktige.

Etter seremonien var det ikke julebord med pinnekjøtt og ribbe, men deilig khmermat i overflod. Fatene var pyntet med flotte frukter og blomster som bare khmerere kan. Så var det ferietid. Khmer new year feires med familie og mange reiser fra byene og ut i distriktene for å besøke familie slektninger. Selve feiringen går over tre dager. ”Lille julaften” eller dagen før den store dagen pyntes ikke juletreet, men et bord dekkes med frukt, blomster, røkelse og lys.

Her ber de om at det nye året må bli et godt år. Det henges også opp pynt og lys, og høytalere kjøres inn for dans og karaoke. Vi var så heldige å få besøk av en gruppe festkledde mennesker som spilte, sang og danset for oss. De var ikke ute etter godterier som de norske julebukkene, men penger til feiringen.

Høytiden startet i år 14. april kl. 12.45. Da roet byen seg. Jeg og barna ble invitert til min kollega Somaly, hvor vi fikk ta del i deres feiring. På tunet mellom hennes, brorens og morens hus, samlet det seg barn fra nabolaget og lekte tradisjonelle leker, danset og sang. Vi fikk ogaa tid til litt kortspill. Rikke og Nicolai storkoste seg. Endelig en khmerfest uten alkohol og hvor leken og barna stod i fokus. Jeg tror riktignok at dette var en spesiell familie. Mens barna lekte, fikk jeg god anledning til å snakke med de voksne om deres verdier, Pol Pot perioden og fremtiden. Det ble en kveld som både jeg og barna vil huske lenge og som jeg vil tenke på som et av høydepunktene i oppholdet her.
Dagen etter tok en annen kollega, Ray Chhoy og familien med oss til Bakong, hvor det var virkelig folkeliv med leker, musikk, karusell og bønn ved Pagodaen. Ikke et ”hvitt” menneske å se. Tredje dag var det picknik sammen med flere kollegaer og deres familier ved Angkor Wat. Barna lærte seg å gamble med penger, noe som selvsagt ble veldig spennende. De voksne drakk og spiste og var fulle før klokka var rundet elleve på formiddagen.

Det er vanskelig å beskrive hvordan det er å kjøre rundt i Angkor-området om dagen. Plenene er fulle av khmerfamilier som har picknick og apekattene løper rundt for å få seg en matbit. Mens noen drikker seg fulle inni jungelen, går andre til templene der det er bønn og meditasjon, røkelse og lys, munker som ”velsigner” barn og voksne. Det er godt å se hvordan områdene blir brukt til glede for landets eget folk og ikke bare turistene som ellers preger og dominerer byen og templene resten av året.

Jeg spurte en kollega hva som stod om grisens år, og jeg fikk til svar at i grisens år er det mulighet for å gjøre karriere. Enten vil du kunne finne deg en god jobb, eller stige i gradene på arbeidsplassen der du er. Høres ut som et år med muligheter.

Happy Khmer New Year!