Holocaustdagen 2010

Mens skoleungdommene i Kristiansand markerer Holocaustdagen 2010, har jeg vært med lærerstudentene fra PTTC Siem Reap til Tuol Sleng og Extraordinary Chambers in the Courts of Cambodia. Det har vært en spennende dag, hvor studentene fikk høre og lære om Kambodsja sin fortid. Det er ikke mye de har hørt om Røde Khmer. Lærer har fram til det siste året hatt forbud mot å undervise om nyere historie.

Undervisning om Røde Khmer er nå blitt tillat og skoleelever og lærerstudenter får gratis buss for å lære med om de grusomheter som Røde Khmer påførte sitt eget folk.

 Bildene og torturredskapene gjorde inntrykk på lærerstudentene.

Reisen var lang for studenten, og det var ikke lett å holde seg våken under foredraget i rettshuset. Studentene fikk en innføring i hvordan rettsakene fungerte og filmen My father ble vist. Her kan du se dokumentarfilmer om Røde Khmer.

Her kan du lese om hva Kjetil Grødum, PhD stipendiat og forskningskoordinator ved Stiftelsen Arkivet, skriver om fengselsdirektøren Duch og saken hans.

THE NEW REGIME

Poem by Sarith Pou in Corpse Watching

No religious rituals.
No religious symbols.
No fortune teller.
No traditional healers.
No paying respect to elders.
No social status. No titles.

No education. No training.
No school. No learning.
No books. No library.
No science. No technology.
No pens. No paper.

No currency. No bartering.
No bying. No selling.
No begging. No giving.
No purses. No wallets.

No human rights. No liberty.
No courts. No judges.
No laws. No attorneys.

No communications.
No public transportation.
No private transportation.
No traveling. No mailing.
No inviting. No visiting.
No faxes. No telephones.
No social gatherings.
No chitchatting.
No jokes. No laughter.
No music. No dancing

No romance. No flirting.
No fornication. No dating.
No wet dreaming.
No masturbating.
No naked sleepers.
No bathers.
No nakedness in showers.
No love songs. No love letters.
No affection.

No marrying. No divorcing.
No martial conflicts. No fighting.
No profanity. No cursing.
No shoes. No sandals.
No toothbrushes. No razors.
No combs. No mirrors.
No lotion. No make up.
No long hair. No braids.
No jewelry.
No soap. No detergent. No shampoo.
No knitting. No embroidering.
No volored clothes, exept black.
No styles, exept pajamas.
No wine. No palm sap hooch.
No lighters. No cigarettes.
No morning coffee. No afternoon tea.
No snacks. No desserts.
No breakfast (sometimes no dinner).

No mercy. No forgiveness.
No regret. No remorse.
No second chances. No excuses.
No complaints. No grievances.
No help. No facors.
No eyeglasses. No dental treatment.
No vaccines. No medicines.
No hospitals. No doctors.
No disabilities. No social diseases.
No tuberculosis. No leprosy.

No kites. No marbles. No rubber bands.
No coockies. No popsicle. No candy.
No playing. No toys.
No lullabies.
No rest. No vacations.
No holidays. No weekends.
No games. No sports.
No staying up late.
No newspapers.

No radio. No TV.
No drawing. No painting.
No pets. No pictures.
No electricity. No lamp oil.
No clocks. No watches.

No hope. No life.
A third of the people didn’t survive.
The regime died.

Somaly's digitale fortelling fra Khmer Rouge

Somaly har jobbet på HiA i ett år og kom tilbake til Siem Reap i april. I Norge fortalte hun om da hun var tenåring under Khmer Rouge på Stiftelsen Arkivet for skoleungdom. Nå har hun laget en digital fortelling om noen av minnene hennes. Det er en sterk historie som absolutt bør sees.

S-21

I påsken fikk jeg anledning til å besøke Toul Sleng (S-21) og Killing Fields i Phnom Penh. Det var et meget sterkt møte med Kambodsja sin historie, som enda ikke er stilt for retten. Jeg laget en digital historie etter besøket, så hvis det skulle være noen som har lyst til å ta en titt på den så ligger den på bloggen min til Fredskorpset. For å komme dit, kan du klikke her.

Jeg var også en tur på Documentation Centre for å lese mer om Kambodsja sin historie. De holder på med et viktig arbeid i dokumentasjonen av hva som skjedde under Khmer Rouge. De har egen database hvor det er mulig å lese mer.