Så sitter jeg her igjen, i Istanbul og venter på neste fly. Vi har sagt farvel til Kambodsja og livet i Norge venter. Ungene gleder seg så de ikke klarer å sitte stille. Jeg sitter meg en blandet følelse. Å forlate Kambodsja ble tristere enn jeg ventet meg. Aldri har jeg vært i et land med så "varme" mennesker. Alltid smilende og hjelpsomme. Vakre solnedganger, rismarker, jungel, templer, apekatter, lek, dans og mye musikk (den kunne riktig nok bli litt vel MYE av den).
Jeg føler meg så utrolig takknemlig for dette året, hva jeg har fått opplevd, erfart og lært. Derfor sier jeg; "På gjensyn Kambodsja!"