Digital dannelse

Etter en innføring i bruk av e-mail blant lærerstudentene har i Siem Reap, kom jeg til tenke på debatten rundt digital dannelse som har vært i Norge de siste årene. Alle skoleelever i Norge skal kunne mestre den digitale verden på lik linje med ferdigheter innen skriving, lesning osv.
Det stilles manges mange spørsmål rundt bruken av IKT. Å bruke data tenker jeg på som å bruke et verktøy til å oppnå noe på lik linje med andre verktøy jeg bruker i arbeidet mitt som bøkene, pennen, telefonen osv, verken mer eller mindre. Da jeg kurset en gruppe lærerstudenter i bruk av e-mail, så jeg hvilke forhåpninger lærerstudentene hadde til dette verktøyet. De startet straks å skrive til turister de hadde møtt i Angkor Watt fra andre verdensdeler. De ønsket kontakt med verden der ute.

Digital dannelse kan forstås som ”å knytte selvet til verden ved hjelp av IKT. (http://no.wikipedia.org/wiki/Digital_dannelse) Et par av studentene jeg har i gruppen min, bor her på skolen. De står opp kl. 04.00 for å gjøre de arbeidsoppgaver de er blitt tildelt. Skoledagen starter kl. 07.00 og varer til 17.00. Ettermiddag og kveld tilbringes på skoleområdet hvor de har oppgaver som må utføres. Det er ikke så stor verden de lever i, men litt større blir den på de korte turene til Angkor Watt og møtene deres med turistene der. Lærerstudentene vet at mest sannsynlig vil de aldri få reise til andre land for å se og lære. Spørsmålet mitt etter denne workshopen om bruk av IKT kan legge til rette for gi dem ny kunnskap og forståelse som kan knytte selvet deres til verden?