Søndag morgen i Siem Reap

Det er søndag morgen i Siem Reap. Jeg sitter på verandaen i det fantastiske huset som vi har fått leid oss. Det ligger ved TTC hvor jeg jobber. Jeg hører rektors stemme. Han instruerer studentene som bor på skolen i et opprydningsarbeid. Jorda skal opparbeides, tørre kvister brennes, ugress lukes. Jeg synes litt synd på studentene som må bruke fridagen sin på å arbeide. Det er godt at det er vinter og bare 30 grader.

Vi starter på vår tredje måned. Ungene leker i hagen og er fornøyde. Vi hadde vår første kambodsjanske overnattingsgjester i natt. De kom kl. 18.00 i går kveld og drog 06.30 i dag tidlig. Jeg prøvd etter beste evne å varte dem opp, men når de går og legger seg kl. 20.00, foretrekker gulvet i stua fremfor soverommet med stor seng, drar for å spise frokost ute fremfor min deilige frokost med brød og syltetøy, så skjønner jeg at jeg har noen kulturelle koder å knekke.

Fredag hadde vi invielsesfest. Nærmere 80 personer kom, en blanding av Khmer og vestlige. Vi serverte grillspyd med tilbehør. Det tok en halv times tid før mine gode kolleger skjønte at de ikke kom til å bli servert, men at de måtte forsyne seg selv. (Det er visst ikke vanlig har jeg skjønt..) Etter et par timer på festen, hadde de tilpasset seg godt den vestlige kultur. Noen stod ved grillen og grillet, mens andre minglet rundt som om de ikke hadde gjort noe annet.

Etter to måneder i et fremmed land, så er det ikke så værst å få 80 gjester. Lurer på om mine to kolleger som jeg utveksler med har erfart et like inkluderende miljø i Norge? Neppe! Imøtekommenheten er stor her i Kambodsja. Selv om vi ikke kan snakke hverandres språk, så kommuniserer hjertevarmen gjennom smil, latter og varme blikk.

Jeg setter nå et spørsmålstegn ved hvem som tilpasser seg hvem. Byen her er preget av turisme og skolen jeg jobber på preget at NGO med mye penger som skal brukes. Det blir satt igang store prosjekter som krever ressursene i lærerstaben. Tilbake sitter studentene uten lærer og mister dermed sin tilgang til kunnskap. Er det som er meningen? Når dette skjer gang på gang, så er det kanskje på tide å evaluere det en gjør og se på lærernes og studentenes læringsutbytte av prosjektene. Å jobbe med kompetanseutvikling er å være i dialog med dem det gjelder. Metodene bør være involvering og samhandling. (Det var et lite hjertesukk en søndags morgen i Siem Reap.)