Transit i Istanbul

Så sitter jeg her igjen, i Istanbul og venter på neste fly. Vi har sagt farvel til Kambodsja og livet i Norge venter. Ungene gleder seg så de ikke klarer å sitte stille. Jeg sitter meg en blandet følelse. Å forlate Kambodsja ble tristere enn jeg ventet meg. Aldri har jeg vært i et land med så "varme" mennesker. Alltid smilende og hjelpsomme. Vakre solnedganger, rismarker, jungel, templer, apekatter, lek, dans og mye musikk (den kunne riktig nok bli litt vel MYE av den).

Jeg føler meg så utrolig takknemlig for dette året, hva jeg har fått opplevd, erfart og lært. Derfor sier jeg; "På gjensyn Kambodsja!"

Somaly's digitale fortelling fra Khmer Rouge

Somaly har jobbet på HiA i ett år og kom tilbake til Siem Reap i april. I Norge fortalte hun om da hun var tenåring under Khmer Rouge på Stiftelsen Arkivet for skoleungdom. Nå har hun laget en digital fortelling om noen av minnene hennes. Det er en sterk historie som absolutt bør sees.

Digital historiefortelling i Kambodsja

Vi har gjennomført vårt første prosjekt med digital historiefortelling med studentene. 30 studenter ble utfordret. Som de selv sa " this is my first time". Oppgaven var å lage en historie fra praksisperioden. Det kunne være historier basert på refleksjoner, personer/elever de ble kjent med, erfaringer som lærer og student o.l. Vi laget grupper på tre, hvor gruppene skulle lage en historie hver. det ble tilsammen ti grupper. Gruppene kom fram til følgende temaer som de ville lage historier på:
Teaching material, learner centered methodology, teacher using impropiate language, extra activities, my experience in teaching practice, students comming to late, active learning.


Målsettingen med prosjektet, var å få studentene til å reflektere og formidle noe av det dem hadde lært i praksisperioden ved hjelp av digitale verktøy. Studentene syntes det var kjempegøy. De drog rundt på skolene for å ta bilder av skoleklasser og aktiviteter. De lærte seg programmet før vi i det hele tatt hadde fått kommet igang med kursingen og det var om å gjøre å henge seg på progresjonen deres.


Forrige fredag viste vi alle historene for resten av skolen. Det var stor suksess og vi håper på å kunne gjenta suksessen til neste år (hvis de nye deltakerne fra HiA ønsker). Det er da ønskelig å lage historier som kan brukes som undervisningsmateriell, men også for å motivere både lærer og studenter til å ta i bruk digitale verktøy i undervisning.

Lessonplan - step 1

Alle lærerstudenter her i Kambodsja blir drillet i å lage undervisningsplan. MoEyes har laget en mal på undervisningsplanlegging som må følges i all undervisning. Undervisningen skal gjøres i følgende steg:

1. Motivation
2. Review last lesson
3. Teach new lesson
4. Expand knowledge and evaluation
5. Home work and suggestions

Nå jeg har vært rundt og observert undervisning, så er det lite variasjon å se. Jeg ser det på mange ting i kulturen her, at det som oftes er en løsning på et problem eller en måte å gjøre ting på. Det er lite kreativitet å se. Det fører til at barna kjeder seg på skolen og lærer lite. Som et resultat av observasjonene, så bestemte vi oss for å lage dvd til bruk i ped.undervising. Min gode kollega, Petter Mathisen hadde forslaget om å lage en introduksjon på mange forskjellige måter.

Så satte vi igang, Somaly (som har vært på HiA i ett år), Hy Sambath (psyk. lærer) og meg med en klasse 2. års studenter. Studentene bestemte fag, emne og klasse. Da vi skulle komme opp med ideer til introduksjon, ble det kun stående 2 forslag på tavla. Ikke særlig kreativt... Litt hjelp måtte til og vi endte opp med 9 forskjellige måter å introdusere emnet "handcraft" på.

I går kom filmteamet fra Phnom Penh for å filme studentenes introduksjon av emnet. Vi hadde innvitert en 3. klasse til å ta del.
Studentene gjorde en strålende jobb. De sang, laget dukketeater, leker osv. Nå gjenstår kun redigeringsarbeidet, så har vi en film som kan brukes til diskusjon rundt hva som er en god introduksjon til en time.

Det var lenge for skolebarna å sitte stille, så vi benyttet småpausene til å få lekt litt:-)

Folkehistorier

For tusener av år har mennesker over hele verden elsket å lytte til historier. Alle land har sine historier. I forbindelse med arbeidet med vennskapsskolene, har jeg begynt å lese folkehistorier fra Kambodsja. De er spennende og forteller mye om kulturen, religionen og deres forståelse av etikk og moral. Våre vestlige historier ender for eksempel ofte med at helten og heltinnen vinner og skurken blir tatt. Slik er det ikke i Khmer historiene. Skurken vil ut i fra deres religion bli straffet i det neste liv, så kommer som regel unna med sine kriminelle handlinger i historiene og offeret lider.
Innholdet handler bl.a. om likeverd mellom rik og fattig, mann og kvinne. De handler om menneskelige relasjoner, ansvarlighet hos den enkelte, grådighet og utakknemlighet.
Jeg har begynt å skrive ned historiene jeg leser. Etter hvert som jeg får dem ferdig, så legger jeg dem ut på bloggen min til Fredskorpset. Du finner dem under Personlige linker, Stories from Cambodia

S-21

I påsken fikk jeg anledning til å besøke Toul Sleng (S-21) og Killing Fields i Phnom Penh. Det var et meget sterkt møte med Kambodsja sin historie, som enda ikke er stilt for retten. Jeg laget en digital historie etter besøket, så hvis det skulle være noen som har lyst til å ta en titt på den så ligger den på bloggen min til Fredskorpset. For å komme dit, kan du klikke her.

Jeg var også en tur på Documentation Centre for å lese mer om Kambodsja sin historie. De holder på med et viktig arbeid i dokumentasjonen av hva som skjedde under Khmer Rouge. De har egen database hvor det er mulig å lese mer.

Khmer new year

Den store feiring er i gang her i Kambodsja og vi er nå gått inn i grisens år. Restauranter er lukket og gatene er like rolige som julaften hjemme. Det hele minner meg faktisk litt om julefeiringen hjemme. En del av juleforberedelsene hjemme baker vi kaker, pynter huset og skoleklassene besøker kirken for å høre julebudskapet. Her har vi hatt seremoni på lærerskolen hvor det ble invitert munker som holdt en seremoni for lykke i det nye året og forbønn for de døde. Både studenter og ansatte tok del i seremonien og jeg satt i midten og merket at kroppen min ikke var vant med å sitte i bønnestilling på hardt gulv i en time. Studentene moret seg over min streven over å finne en komfortabel sømmende sittestilling. Det er ikke bare enkelt i langt trangt skjørt når beina har stivnet til. Til og med en av munkene måtte trekke på smilebåndet over mitt forsøk på å gjøre det riktige.

Etter seremonien var det ikke julebord med pinnekjøtt og ribbe, men deilig khmermat i overflod. Fatene var pyntet med flotte frukter og blomster som bare khmerere kan. Så var det ferietid. Khmer new year feires med familie og mange reiser fra byene og ut i distriktene for å besøke familie slektninger. Selve feiringen går over tre dager. ”Lille julaften” eller dagen før den store dagen pyntes ikke juletreet, men et bord dekkes med frukt, blomster, røkelse og lys.

Her ber de om at det nye året må bli et godt år. Det henges også opp pynt og lys, og høytalere kjøres inn for dans og karaoke. Vi var så heldige å få besøk av en gruppe festkledde mennesker som spilte, sang og danset for oss. De var ikke ute etter godterier som de norske julebukkene, men penger til feiringen.

Høytiden startet i år 14. april kl. 12.45. Da roet byen seg. Jeg og barna ble invitert til min kollega Somaly, hvor vi fikk ta del i deres feiring. På tunet mellom hennes, brorens og morens hus, samlet det seg barn fra nabolaget og lekte tradisjonelle leker, danset og sang. Vi fikk ogaa tid til litt kortspill. Rikke og Nicolai storkoste seg. Endelig en khmerfest uten alkohol og hvor leken og barna stod i fokus. Jeg tror riktignok at dette var en spesiell familie. Mens barna lekte, fikk jeg god anledning til å snakke med de voksne om deres verdier, Pol Pot perioden og fremtiden. Det ble en kveld som både jeg og barna vil huske lenge og som jeg vil tenke på som et av høydepunktene i oppholdet her.
Dagen etter tok en annen kollega, Ray Chhoy og familien med oss til Bakong, hvor det var virkelig folkeliv med leker, musikk, karusell og bønn ved Pagodaen. Ikke et ”hvitt” menneske å se. Tredje dag var det picknik sammen med flere kollegaer og deres familier ved Angkor Wat. Barna lærte seg å gamble med penger, noe som selvsagt ble veldig spennende. De voksne drakk og spiste og var fulle før klokka var rundet elleve på formiddagen.

Det er vanskelig å beskrive hvordan det er å kjøre rundt i Angkor-området om dagen. Plenene er fulle av khmerfamilier som har picknick og apekattene løper rundt for å få seg en matbit. Mens noen drikker seg fulle inni jungelen, går andre til templene der det er bønn og meditasjon, røkelse og lys, munker som ”velsigner” barn og voksne. Det er godt å se hvordan områdene blir brukt til glede for landets eget folk og ikke bare turistene som ellers preger og dominerer byen og templene resten av året.

Jeg spurte en kollega hva som stod om grisens år, og jeg fikk til svar at i grisens år er det mulighet for å gjøre karriere. Enten vil du kunne finne deg en god jobb, eller stige i gradene på arbeidsplassen der du er. Høres ut som et år med muligheter.

Happy Khmer New Year!

Noe skjer det her!

Jeg skrev forleden at lærerne er borte vekk for tiden, men noe skjer det her. Nå renoveres, rives og bygges det nye bygninger. Godt er det. Spesielt i barneskolen, som er tilknyttet TTC, så kunne det være en sann risiko å skulle entre et klasserom. Tak og vegger smuldret opp. Hvis det hadde vært i Norge, hadde bygningene vært stengt for lenge side pga risiko for ulykker. Men nå blir det snart nye og flotte klasserom. Hurra!

(Bier som henger ned fra inngangspartiet til et av klasserommene.)

Blogg i undervisningen

For et par uker siden fikk vi besøk av T. Mills Kelly, som har gjort og gjør mye spennende i den digitale verden. Han selv underviser i historie, men har vært med på å starte opp ORC (Open Researh Center) bl.a. i øst-Europa og er leder for Center for History and new media. Han snakket varmt om bruken av blogg i undervisningen på universitetet der han underviser. Han selv hadde god erfaring med å la studentene blogge og han brukte gjerne grupper med studenter som måtte gi hverandre kommentarer på det som ble skrevet.
Han merket seg også at studentene hans var flinkere til å gi svar enn å stille spørsmål. Ved å la studentene skrive i bloggen om ukas tema før undervisningstimen, ble studentene bedre forberedt og interessert i temaene som det ble forelest i og da kom også spørsmålene.

Verdt å prøve???

Hvor blir alle lærerne av???

Så sitter jeg her i 36 varmegrader på kontoret mitt. Meningen er at jeg skal jobbe med pedagogisk utvikling gjennom samarbeid med lærerutdannerne her på stedet. Det er ikke så enkelt å få til om dagen. De flyr fra den ene workshopen til den andre. Nå skal lærerne lære seg å lage undervisningsmateriell, ta i bruk LCM (learner centered methodology) og utvikle en barnevennlig skole. Det er flott å se at det er aktiviteter, men det er trist å se at studentene sitter alene igjen, dag etter dag i klasserommene uten å vite hva de skal ta seg til. Mens lærerne flyr rundt på kurs, så får jeg sitte her og bruke tiden på noe annet fornuftig, som å skrive litt og lese litt.

Det er det lenge siden sist jeg skrev i bloggen. Det går litt om hverandre med norsk og engelsk. I dag blir det norsk.
Jeg har tidligere skrevet at vi jobber med ”Child Friendly Classrooms” (CFC). Mye har skjedd den siste måneden. Som dere kan se på tidligere bilder, så var klasserommene her strippet for undervisningsmaterialet. Nå er vi i gang med å gjøre dem mer stimulerende for læring:

Vi har hatt en prosess hvor det er blitt bestemt at det er ønskelig med ”fagrom”. Vi har fått hengt opp oppslagstavler og undervisningsmateriale i de ulike fagrommene. Det ser ganske så flott ut og studentene ser ut til å like det.
Det neste steget er nå å ta i bruk undervisningsmaterialet. Problemstillingen vår er å se sammenhengen mellom et CFC og LCM (Learner Centered Methodology).
Lærerne ønsker å ta i bruk nye undervisningsmetoder, men det krever tid å skulle endre en undervisningskultur hvor en følger slavisk bøkene og ikke minst mot til å kaste seg ut i noe nytt. Det tror jeg gjelder oss alle!

Classroom environment

What happens when we start to enrich the classroom environment? The ministry of Education, Youth and Sport, has put child friendly schools into focus. So now all teachers and student teachers are going to learn about how to make the schools more child friendly.
Here at TTC we have started a process of making the classrooms more learner friendly. We want them to look nice, have boards for things the student makes, keep teaching material in the classrooms, use learner centred methodology witch means we sometimes must organize the tables in a different way.
Last week when we had a pedagogy meeting with teacher trainers. Before the meeting we organized the classroom differently with pictures and teaching material. It took us half an our to make the changes we wanted.

We did a project work on how we want our classrooms to look and all teachers made some really nice classrooms that was related to the learner centred methodology they want to use in teaching.It is interesting to see how classroom environment can have a motivating impact on our learning.

My golden moments

Last Sunday, one week ago, I had my happiest day here in Cambodia. We were just staying home. During the day, more and more children came into our garden to play football and making kite. After a while they came into our living room too, one by one. I found my children smiling and laughing, playing with the Khmer children. This was all I was hoping for, to see my children make friends and become a part of the neighbourhood.

One of my other golden moments is when we hang out on the corner. The corner is a local shop where people meet and talk. Rikke spend ours together with Sotita. Sotita is the daughter of the owners. She is 15 years old, but the age difference doesn’t matter. We taste each others food, tell jokes, learned language, and most important, make new friends.

My third golden moment is when I feel included in staff at work. I’m not comfortable with just doing workshops or give lessons. I want to be a part of the small talks, get to know my colleges and been asked questions. When we ask each other questions and share ideas about different things, I feel we have a relationship of equality. Coming to that point is a challenge.

First step of child friendly classroom

Last weekend the student teachers did their best of cleaning the classrooms. Unfortunately I didn't get a picture of them in action. The second step of the process will be that the caretaker put up wooden lists on the wall for sticking pictures on.
The technical groups (teacher trainers) are responsible for making teaching material. They will make two kinds of material, one to be used in TTC and one to be used in primary school.

We have three challenges related to the teaching material:

1. They don't know how to use material in teaching
2. Find equipment to make the materiel of (we don't have any money)
3. Find the time to get started (The trainers are always busy)

Next to TTC we have a laboratory school that also needs some improvements. What they need is actually a new building. Not all students have a desk or chair. They sit on the floor or stand by the desk. The school is waiting for a renovation, but it takes time. Meanwhile the children and teachers try to do their best.

Child Friendly Classroom (CFC)

This week we started to something I really like. We will try to turn old boring traditional classrooms to be more learner friendly. I write learner friendly because this is for student teachers.

Hopefully the student teachers will take part in the process. The teacher trainers have had workshops on child friendly classrooms, LCM (learner centered methodology), classroom-management and teaching material. So now it's time for action!

We want to train the student teachers to make CFC and teaching material without spending any money. If anyone have any good ideas, documents, pictures an so on, please let me know.

The EMPOWERED teacher

Romjula ble tilbragt på workshop sammen med landets rektorer fra de ulike lærerskolene. Vi lærte om lærerutdanningen på Phillipinene. Som rektoren min sa, så har de mange "short cuts" på Phillipinene. Her er en for spesielt interesserte som beskriver kort hva lærerkompetansen er:

The EMPOWERED teacher -
Exercises effective communication
Manifests professional competence
Processes adequate knowledge of discipline
Observe professional ethics
Welcomes progressive innovation and change
Exhibits a deep sense of nationalism
Radiates a caring attitude for others
Engages in problem solving and decision making
Demonstrate personal integrity