Rett i turistfella

Det ble vanskelig denne gangen å ikke gå i turistfella. Å reise ut til den flytende byen i Tonlé sap er en opplevelse, og en skulle tro at her kunne en sitte i ro på båten og suge til seg alle inntrykk. Det var mange inntrykk å ta inn. En hel landsby som levde på båter. Der hadde de kjøkkenhager, fiskeoppdrett, krokodiller, basketballbane, skoler, kirker, kafeer, kommunehus og alt det en landsby skal ha. Det er fasinerende å se hvordan barna manøvrerer seg fram med båter og baljer. De har en annen skolevei enn barn flest. Små barn som bare kan krype, beveger seg rundt som om det ikke sto om livet. Hva om de falt i vannet?!!! Tenker de ikke barnesikring eller? Jo heldigvis, noen gjør. Jeg så ihvertfall en husbåt med gjerde foran utgangen. Velsignet være dem, tenkte jeg.

Båten vi kjørte med, tok oss med til en butikkbåt eller rettere sagt to forskjellige. I den ene butikken ville de ha oss til å kjøpe bøker til skolen for en blodpris. Jeg har mistanke om at de bøkene ville bli solgt videre og ikke komme fram til barna. Vi kjøpte ikke bøkene.

I den andre butikken, hvor det var krokodiller, fiskeoppdrett og restaurant, dukket det opp to søte jenter. De bar om halsen mitt største mareritt - SLANGE!!!! Oh my, som jeg hater dem, slangene altså, men jentene var så bedårene. Jeg klarte ikke å motstå, jeg måtte bare ta bilde. Og der gikk jeg på... One dollar madam! Ja, ja, det er visst ikke så annerledes her enn fornøyelsesparkene hjemme. Alt må betales for. Det har vi kanskje oss selv å takke for når alt vi gjør dem til er et spennende bildemotiv...