Noe skjer det her!

Jeg skrev forleden at lærerne er borte vekk for tiden, men noe skjer det her. Nå renoveres, rives og bygges det nye bygninger. Godt er det. Spesielt i barneskolen, som er tilknyttet TTC, så kunne det være en sann risiko å skulle entre et klasserom. Tak og vegger smuldret opp. Hvis det hadde vært i Norge, hadde bygningene vært stengt for lenge side pga risiko for ulykker. Men nå blir det snart nye og flotte klasserom. Hurra!

(Bier som henger ned fra inngangspartiet til et av klasserommene.)

Blogg i undervisningen

For et par uker siden fikk vi besøk av T. Mills Kelly, som har gjort og gjør mye spennende i den digitale verden. Han selv underviser i historie, men har vært med på å starte opp ORC (Open Researh Center) bl.a. i øst-Europa og er leder for Center for History and new media. Han snakket varmt om bruken av blogg i undervisningen på universitetet der han underviser. Han selv hadde god erfaring med å la studentene blogge og han brukte gjerne grupper med studenter som måtte gi hverandre kommentarer på det som ble skrevet.
Han merket seg også at studentene hans var flinkere til å gi svar enn å stille spørsmål. Ved å la studentene skrive i bloggen om ukas tema før undervisningstimen, ble studentene bedre forberedt og interessert i temaene som det ble forelest i og da kom også spørsmålene.

Verdt å prøve???

Hvor blir alle lærerne av???

Så sitter jeg her i 36 varmegrader på kontoret mitt. Meningen er at jeg skal jobbe med pedagogisk utvikling gjennom samarbeid med lærerutdannerne her på stedet. Det er ikke så enkelt å få til om dagen. De flyr fra den ene workshopen til den andre. Nå skal lærerne lære seg å lage undervisningsmateriell, ta i bruk LCM (learner centered methodology) og utvikle en barnevennlig skole. Det er flott å se at det er aktiviteter, men det er trist å se at studentene sitter alene igjen, dag etter dag i klasserommene uten å vite hva de skal ta seg til. Mens lærerne flyr rundt på kurs, så får jeg sitte her og bruke tiden på noe annet fornuftig, som å skrive litt og lese litt.

Det er det lenge siden sist jeg skrev i bloggen. Det går litt om hverandre med norsk og engelsk. I dag blir det norsk.
Jeg har tidligere skrevet at vi jobber med ”Child Friendly Classrooms” (CFC). Mye har skjedd den siste måneden. Som dere kan se på tidligere bilder, så var klasserommene her strippet for undervisningsmaterialet. Nå er vi i gang med å gjøre dem mer stimulerende for læring:

Vi har hatt en prosess hvor det er blitt bestemt at det er ønskelig med ”fagrom”. Vi har fått hengt opp oppslagstavler og undervisningsmateriale i de ulike fagrommene. Det ser ganske så flott ut og studentene ser ut til å like det.
Det neste steget er nå å ta i bruk undervisningsmaterialet. Problemstillingen vår er å se sammenhengen mellom et CFC og LCM (Learner Centered Methodology).
Lærerne ønsker å ta i bruk nye undervisningsmetoder, men det krever tid å skulle endre en undervisningskultur hvor en følger slavisk bøkene og ikke minst mot til å kaste seg ut i noe nytt. Det tror jeg gjelder oss alle!

Classroom environment

What happens when we start to enrich the classroom environment? The ministry of Education, Youth and Sport, has put child friendly schools into focus. So now all teachers and student teachers are going to learn about how to make the schools more child friendly.
Here at TTC we have started a process of making the classrooms more learner friendly. We want them to look nice, have boards for things the student makes, keep teaching material in the classrooms, use learner centred methodology witch means we sometimes must organize the tables in a different way.
Last week when we had a pedagogy meeting with teacher trainers. Before the meeting we organized the classroom differently with pictures and teaching material. It took us half an our to make the changes we wanted.

We did a project work on how we want our classrooms to look and all teachers made some really nice classrooms that was related to the learner centred methodology they want to use in teaching.It is interesting to see how classroom environment can have a motivating impact on our learning.

My golden moments

Last Sunday, one week ago, I had my happiest day here in Cambodia. We were just staying home. During the day, more and more children came into our garden to play football and making kite. After a while they came into our living room too, one by one. I found my children smiling and laughing, playing with the Khmer children. This was all I was hoping for, to see my children make friends and become a part of the neighbourhood.

One of my other golden moments is when we hang out on the corner. The corner is a local shop where people meet and talk. Rikke spend ours together with Sotita. Sotita is the daughter of the owners. She is 15 years old, but the age difference doesn’t matter. We taste each others food, tell jokes, learned language, and most important, make new friends.

My third golden moment is when I feel included in staff at work. I’m not comfortable with just doing workshops or give lessons. I want to be a part of the small talks, get to know my colleges and been asked questions. When we ask each other questions and share ideas about different things, I feel we have a relationship of equality. Coming to that point is a challenge.

First step of child friendly classroom

Last weekend the student teachers did their best of cleaning the classrooms. Unfortunately I didn't get a picture of them in action. The second step of the process will be that the caretaker put up wooden lists on the wall for sticking pictures on.
The technical groups (teacher trainers) are responsible for making teaching material. They will make two kinds of material, one to be used in TTC and one to be used in primary school.

We have three challenges related to the teaching material:

1. They don't know how to use material in teaching
2. Find equipment to make the materiel of (we don't have any money)
3. Find the time to get started (The trainers are always busy)

Next to TTC we have a laboratory school that also needs some improvements. What they need is actually a new building. Not all students have a desk or chair. They sit on the floor or stand by the desk. The school is waiting for a renovation, but it takes time. Meanwhile the children and teachers try to do their best.

Child Friendly Classroom (CFC)

This week we started to something I really like. We will try to turn old boring traditional classrooms to be more learner friendly. I write learner friendly because this is for student teachers.

Hopefully the student teachers will take part in the process. The teacher trainers have had workshops on child friendly classrooms, LCM (learner centered methodology), classroom-management and teaching material. So now it's time for action!

We want to train the student teachers to make CFC and teaching material without spending any money. If anyone have any good ideas, documents, pictures an so on, please let me know.

The EMPOWERED teacher

Romjula ble tilbragt på workshop sammen med landets rektorer fra de ulike lærerskolene. Vi lærte om lærerutdanningen på Phillipinene. Som rektoren min sa, så har de mange "short cuts" på Phillipinene. Her er en for spesielt interesserte som beskriver kort hva lærerkompetansen er:

The EMPOWERED teacher -
Exercises effective communication
Manifests professional competence
Processes adequate knowledge of discipline
Observe professional ethics
Welcomes progressive innovation and change
Exhibits a deep sense of nationalism
Radiates a caring attitude for others
Engages in problem solving and decision making
Demonstrate personal integrity

Kuene er veldig snille i Kambodsja

Jeg kan nesten ikke tro at detter er virkelig. I skrivende stund sitter jeg paa en strand 60 min baattur fra Sheanouk ville. Her er det bare barna og jeg, pluss et par andre som dovner seg i skyggen av traerne. At det naermer seg jul, stresser meg overhodet ikke her jeg sitter.

Det er godt aa sitte her og bare la tankene surre. Ingen selgere eller tiggere som kommer og forstyrrer min herlighet. Ingen slitne barn rundt meg som ber paa sine knaer om at jeg maa kjope noe av dem eller ammende modre som drar barna med seg rundt sent paa kvelden. Aa nyte livets goder uten bismak skal godt gjores.

Men naa ligger jeg langt unna alt som kan forstyrrer min sjelero. Det eneste som forstyrrer meg her er en utrolig nyskjerrig ku som snuser i veska mi til stadighet. En kambodsjaner beroliger meg med at kuene er veldig snille her i Kamobdsja. Takk og lov!

Søndag morgen i Siem Reap

Det er søndag morgen i Siem Reap. Jeg sitter på verandaen i det fantastiske huset som vi har fått leid oss. Det ligger ved TTC hvor jeg jobber. Jeg hører rektors stemme. Han instruerer studentene som bor på skolen i et opprydningsarbeid. Jorda skal opparbeides, tørre kvister brennes, ugress lukes. Jeg synes litt synd på studentene som må bruke fridagen sin på å arbeide. Det er godt at det er vinter og bare 30 grader.

Vi starter på vår tredje måned. Ungene leker i hagen og er fornøyde. Vi hadde vår første kambodsjanske overnattingsgjester i natt. De kom kl. 18.00 i går kveld og drog 06.30 i dag tidlig. Jeg prøvd etter beste evne å varte dem opp, men når de går og legger seg kl. 20.00, foretrekker gulvet i stua fremfor soverommet med stor seng, drar for å spise frokost ute fremfor min deilige frokost med brød og syltetøy, så skjønner jeg at jeg har noen kulturelle koder å knekke.

Fredag hadde vi invielsesfest. Nærmere 80 personer kom, en blanding av Khmer og vestlige. Vi serverte grillspyd med tilbehør. Det tok en halv times tid før mine gode kolleger skjønte at de ikke kom til å bli servert, men at de måtte forsyne seg selv. (Det er visst ikke vanlig har jeg skjønt..) Etter et par timer på festen, hadde de tilpasset seg godt den vestlige kultur. Noen stod ved grillen og grillet, mens andre minglet rundt som om de ikke hadde gjort noe annet.

Etter to måneder i et fremmed land, så er det ikke så værst å få 80 gjester. Lurer på om mine to kolleger som jeg utveksler med har erfart et like inkluderende miljø i Norge? Neppe! Imøtekommenheten er stor her i Kambodsja. Selv om vi ikke kan snakke hverandres språk, så kommuniserer hjertevarmen gjennom smil, latter og varme blikk.

Jeg setter nå et spørsmålstegn ved hvem som tilpasser seg hvem. Byen her er preget av turisme og skolen jeg jobber på preget at NGO med mye penger som skal brukes. Det blir satt igang store prosjekter som krever ressursene i lærerstaben. Tilbake sitter studentene uten lærer og mister dermed sin tilgang til kunnskap. Er det som er meningen? Når dette skjer gang på gang, så er det kanskje på tide å evaluere det en gjør og se på lærernes og studentenes læringsutbytte av prosjektene. Å jobbe med kompetanseutvikling er å være i dialog med dem det gjelder. Metodene bør være involvering og samhandling. (Det var et lite hjertesukk en søndags morgen i Siem Reap.)

Digital dannelse

Etter en innføring i bruk av e-mail blant lærerstudentene har i Siem Reap, kom jeg til tenke på debatten rundt digital dannelse som har vært i Norge de siste årene. Alle skoleelever i Norge skal kunne mestre den digitale verden på lik linje med ferdigheter innen skriving, lesning osv.
Det stilles manges mange spørsmål rundt bruken av IKT. Å bruke data tenker jeg på som å bruke et verktøy til å oppnå noe på lik linje med andre verktøy jeg bruker i arbeidet mitt som bøkene, pennen, telefonen osv, verken mer eller mindre. Da jeg kurset en gruppe lærerstudenter i bruk av e-mail, så jeg hvilke forhåpninger lærerstudentene hadde til dette verktøyet. De startet straks å skrive til turister de hadde møtt i Angkor Watt fra andre verdensdeler. De ønsket kontakt med verden der ute.

Digital dannelse kan forstås som ”å knytte selvet til verden ved hjelp av IKT. (http://no.wikipedia.org/wiki/Digital_dannelse) Et par av studentene jeg har i gruppen min, bor her på skolen. De står opp kl. 04.00 for å gjøre de arbeidsoppgaver de er blitt tildelt. Skoledagen starter kl. 07.00 og varer til 17.00. Ettermiddag og kveld tilbringes på skoleområdet hvor de har oppgaver som må utføres. Det er ikke så stor verden de lever i, men litt større blir den på de korte turene til Angkor Watt og møtene deres med turistene der. Lærerstudentene vet at mest sannsynlig vil de aldri få reise til andre land for å se og lære. Spørsmålet mitt etter denne workshopen om bruk av IKT kan legge til rette for gi dem ny kunnskap og forståelse som kan knytte selvet deres til verden?

Weblog-group

Here is the weblog-group at PTTC. They are very motivated to learn more about weblog and to increase they english and computer skills. They also want to get to know some of the student teachers at HiA. We start earlier here at PTTC to make weblogs and write articles. The students here don't have much experience with internett. So our first step is to get som basic skills on internett. Secondly we have to sign up an e-mailadress. After that we are ready for making a weblog. If this will be a success it is important to do it step by step in the wright order. Luckely PTTC has its own open resource senter where the student can make themselves familiar with internet and weblog. Having good access to computers is very important during a process like this.

School visit in Kampong Thom

October the 10th we had a meeting with PTTC in Kampong Thom. The purpose for the meeting was to see if they want to be our partners in our exchange-program. I didn't understand much of what was going on in the meeting. My khmer isn't that good yet, but I got full report after the meeting. We hope we can welcome them soon as our partners.

See more pictures from our outreach.

e-tivities

ICT is a very hot topic i education both in Norway and Cambodia. Students and staff keep developing their skills in ICT and trying to integrate it into the different subjects. Here at PTTC (Teacher Training College) in Siem Reap they’ve got a very nice open resource center where students and teachers learn how to use computer. The challenge is to take it further so it can be a tool in increasing knowledge and skills. Gilly Salmon has done a lot of research on active online learning, and she is writing about how to succeed as a e-moderator. She present a five-stage model that provides an example of how participants can benefit from increasing skill and comfort in working, networking and learning online, and what e-moderators need to do at each stage to help them to achieve this success. The model shows how to motivate online participants, to build learning through appropriate e-tivities and to pace e-learners through programmes of training and development.
I find this model very interesting and I tend to follow it in my weblog-project.

Gilly Salmon (2002) : E-tivities. The key to active online learning: Kogan Page Limited, London

Transit in Istanbul

Here I am sitting, waiting for my flight to Cambodia. I have not been myself today. I have had this feeling of being outside my body. Me and my family are going to a place where we have never been before. Everything is new for us, and I have no idea what to expect. That makes me feel out of controll today.

Istanbul looks nice from where we are sitting, and that's from the airport. It's a shame being a such a nice city without being able to feel the atmosphere outside. It was to expensive getting a visa. Well, right no the excitement about going to a unknown place, is enough for me:-) Maybe it's a good thing have to waite here for six ours, so I can calm down a little bit after leaving all that's safe.

Weblog - a way to increase cross-cultural understanding

This year I, Somaly and Phira (my colleges from Siem Reap) will try out a weblog-project in teacher education. We want to see if weblog can be a tool in education and if it can be help for the student teachers to increase knowledge and understanding in their profession. We think that being a part of a network with students from HiA and TTC can give them awareness about what they learn in education. By getting respond or giving respond to someone who lives in totally different contexts will give new perspectives and self-awareness.

By communicating with someone threw weblog they loose the interaction face to face. Gilly Salmon thinks that “the lack of face-to-face and visual clues in online participation is a key ingredient of success rather than a barrier” (Salmon 2002:20). Research show that professors know distance-learning students better than their counterparts they meet face to face (Mills 2000:131 in Salmon). If that’s so, weblog can be a great way to increase cross-cultural understanding as well as getting new perspectives in what they are learning in education.

Salmon, Gilly (2002) e-tivities - The Key to active online learning. Kogan Page Limited