Tema

Wednesday, January 27, 2010

Jeg lover etter beste evne...

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle finne speidervenner her ved lærerutdanningen. Tirsdag fikk vi den ære å få være med på speideropptakelse her ved PTTC. Alle andreårsstudenter ble tatt opp som speidere. De stod flott på rekke og rad og høre på den ene talen etter den andre med fire forvirrede nordmenn og tre lattermilde munker på podiet. Etter å ha stått fint beredt ble speiderløftet utført med venstre hånd på flagger og høyre hånd opp.


Det var en høytidelig og flott seremoni. Munkene velsignet speiderne med hellig vann. Han tok riktig godt i der han kastet det rundt, mens studentene prøvde høflig å unngå den værste spruten.

Etter alle hadde fått sitt speiderskjerf og lue, var det oppstilling for kamera. Om du ser nøye, ser du fire malplasserte nordmenn i øverste rekke. Søren at jeg glemte speideruniformen min!

Friday, January 22, 2010

Åpning av ny skole

Jeg ble invitert med på åpning av en ny barneskole som ligger like ved busstasjonen her i Siem Reap. Skolen ble bygd av en tysk organisasjon Children’s dream . Angi bruker sin pensjonisttilværelse til å bygge skoler og barnehager. Hun brenner for at barna i Kambodsja skal få en god utdanning. På skolene er det også førskoler, hvor barna bl.a. lærer engelsk.














Da jeg ankom åpningen, ble jeg overrasket av musikk, sang og dans. Jeg var forberedt på offisielle embetsmenn som holdt lange taler og munker som velsignet stedet , men ikke flott sang og musikk av skolebarn. Skolebarna som spilte og sang kom fra en naboskolen Wat Bo, vennskapskolen til Møvig skole. Lurer på om mellomtrinnet på noen norske skoler klarer å prestere lignende??

Monday, January 18, 2010

Sunday, January 17, 2010

Rett i turistfella


Det ble vanskelig denne gangen å ikke gå i turistfella. Å reise ut til den flytende byen i Tonlé sap er en opplevelse, og en skulle tro at her kunne en sitte i ro på båten og suge til seg alle inntrykk. Det var mange inntrykk å ta inn. En hel landsby som levde på båter. Der hadde de kjøkkenhager, fiskeoppdrett, krokodiller, basketballbane, skoler, kirker, kafeer, kommunehus og alt det en landsby skal ha. Det er fasinerende å se hvordan barna manøvrerer seg fram med båter og baljer. De har en annen skolevei enn barn flest. Små barn som bare kan krype, beveger seg rundt som om det ikke sto om livet. Hva om de falt i vannet?!!! Tenker de ikke barnesikring eller? Jo heldigvis, noen gjør. Jeg så ihvertfall en husbåt med gjerde foran utgangen. Velsignet være dem, tenkte jeg.




Båten vi kjørte med, tok oss med til en butikkbåt eller rettere sagt to forskjellige. I den ene butikken ville de ha oss til å kjøpe bøker til skolen for en blodpris. Jeg har mistanke om at de bøkene ville bli solgt videre og ikke komme fram til barna. Vi kjøpte ikke bøkene.



I den andre butikken, hvor det var krokodiller, fiskeoppdrett og restaurant, dukket det opp to søte jenter. De bar om halsen mitt største mareritt - SLANGE!!!! Oh my, som jeg hater dem, slangene altså, men jentene var så bedårene. Jeg klarte ikke å motstå, jeg måtte bare ta bilde. Og der gikk jeg på... One dollar madam! Ja, ja, det er visst ikke så annerledes her enn fornøyelsesparkene hjemme. Alt må betales for. Det har vi kanskje oss selv å takke for når alt vi gjør dem til er et spennende bildemotiv...

Where am I? 5th place

This one is too easy, but still it is a must:)

Where am I? 4th place

Friday, January 15, 2010

Where am I? 3rd place

If you have been to Siem Reap, I know you have been here! Where is it?

Reisebrev til studentene på PED142 ved UiA

Thursday, January 14, 2010

Wednesday, January 13, 2010

Where am I? 1st place



Anyone been to Siem Reap? This is a competition. Now and then I will put out videos from different places in Siem Reap. Do you know where the places are, let me know and maybe you will get a surprise:)

Kildesortering i Siem Reap

Klokka er 11 på kvelden. Det yrende livet i sentrum av Siem Reap har roet seg. De fleste butikker og restauranter har stengt. Bare søppelsekkene utenfor de stengte dørene vitner om en travel dag.
Jeg nyter stillheten i gaten. Plutselig ser jeg et par gutter som endevender søppelsekkene som ligger på gaten. De plukker ut flasker og papp. Litt lengre borte står en mann med en sykkel. Han har hengende to sekker på sykkelen sin. På den ene siden blir flaskene lagt. På den andre siden, den sammenlagte pappen.

Slik fungerer altså kildesorteringen i et u-land. Lurer på hvor resten av søpla finner vei…


Tuesday, January 12, 2010

Back in Siem Reap

This is my first day in Siem Reap. It is a bit different from what I remember three years ago. It looks different, but the atmosphere is the same. I am so happy to be back. My first morning I spent on finding a moto to use for my five weeks. I did eventually. On my way I walked by the river, and here you can see some of the morning activities:

Sunday, November 01, 2009

I detect by heart


What a night! I got to know Vitali about 8 months ago. I didn´t know at that time what great artist Vitali is. Last night we had a opening of his artexhibition in Kristiansand - Bymisjonen. He talked straight into our heart about our responsibility but also ability of changing the bad in world. At the photo you see some of his art. They have a strong important message.

Vitali detect by heart. He uses the brush on canvas, the music and the dance to let the stories out from his warm heart. It is still possible to see his art in Kristiansand for three more weeks. And in a few weeks he will finish his work in Norway and return to his wife and children in Tanzania.

I will miss you, but hope to see you in Tanzania next year!

Sunday, October 25, 2009

Kunstutstilling 31. oktober 2009



Vitali Maembe er hans navn. Han kaller utstillingen "I detect by heart", og det er nettopp det han gjør. Bildene han skal stille ut har utgangspunkt i møter han har med mennesker i ulike livssituasjoner. Mange av dem handler om mennesker som lever i krig og fattigdom. Vitali ønsker å gjøre noe for sine medmennesker med sin kunst.

Utstillingen finner sted i Bymisjonsenteret i Gravane, Kristiansand 31. oktober kl. 16.30. Utstillinga kommer til å henge i 3 uker. 

Friday, October 16, 2009

Kurs i digital fortelling, Gyldendal

Verden over blir det i dag laget digitale historier som er å finne på internett. Også her i Norge er dette en metode som blir brukt mer og mer til å dele og fortelle historier. Selve begrepet digital historiefortelling beskriver en variert bruk av nyere media produksjoner. Det som kjennertegner og særpreger denne metoden, er framhevingen av den personlige stemme og prosessen for læring.

Digital historiefortelling bevarer fortelletradisjonen og kunsten å fortelle en historie ved hjelp av bilder, fortellerstemme og musikk. De er korte, personlige multimedia fortellinger fortalt fra hjertet. Historiene har en tankefull og emosjonell tilnærming, noe som gjør at de vekker interesse og en lytter til historiene.

Hvordan lage en digital fortelling:



 

Saturday, October 10, 2009

Need protection by the law


Imagine you are staying in your home and every night you hear the neighbour child being beaten. The child cries and can’t defend it self. It is unbearable to listen to. You have to do something. Maybe you can call the police or some organization that help children who are being beaten or sexual abused. In most countries you will find a number you can call, and they can help. You call the police, but can’t help you. You try to find another number, but there is none.
In Lebanon it is like this. If you try the police, they will tell you that they don’t have the authority of stopping the person who abuses the child. It is no law that say this is wrong. It is no law that protect the child.
Rima wants to change this story. On Thursday she invited friends for brainstorming on this issue. This is so important to do something about. So far it doesn’t look like any organization or NGO work on this issue in Lebanon. Rima will need all the help she can get.
If any know something about how to approach this issue, what steps need to be taken for changing law or awareness on this, please let me know.

Palestinian refugees



I have learned so much about the situation for Palestinian refugees in Lebanon this week. On Tuesday we went to the UNESCO Palace - Beirut and watched Stories from Palestinian Artists. It was the final event of the project Mustaqbal: New perspective for the Palestinian youth from Beddawi and Burj el Semali.
Three movies were shown:
1.     Smile, you are in south Lebanon, by Dalia Al-Kury
2.     The Coffee Smell, by Fadi Dabaja
3.     Neither here, nor there, by Hicham Kayed
All three of them taught me something new, but it was movie number 3 that gave me a wakeup call. It was about young boys living in the refugee camp in Beirut.  They had lived all their life in this camp, with no hopes for the future. They were not able to get a job in Lebanon, no money for education, no daily activity other than playing cards. They were looking for a future, and their only hope as far as they could see was to immigrate. Some of them had tried this already, but been sent back beaten and neglected.
One had made it to Germany and was still living there. When he was in the refugee camp, his only wish was to get away. Now his only wish was to go back to his family. He lived in Berlin illegally, had a low paid job, no network, feeling lonely, feeling depressed….
 This documentary also had a scene from a refugereception in Berlin. They lived like in prison, maybe worse because they didn’t know for how many years they had to stay inside this house. They were not allowed to walk out. 
The situations for a lot of the Palestinians are really Neither here, nor there. I wonder how the situation is like for the refugees in Norwegian refugee receptions? Wonder what the stories would be like? Maybe that should be my next project, Stories from the inside. If the stories comes out, the norwegians might not be so scared of welcoming refugees to their neighbourhood?


Wednesday, October 07, 2009

A critical perspective - Arab Feminisms


This week it has been a conference on Arab Feminisms. I got the chance to go there today. The topic today was "War, Occupation and Arab Feminism". The Panel talked about:
  • The disappearing Act of palestinian Women
  • The Iraqi Feminist Movement: From Resistance to Acceptance
  • Palestinian Women
  • War and Conflict
  • Afghan Women Resistance and Struggle in Afghanistan and Diasporic Communities.
Elaheh Rostamy-Povey says that women are suffering more then men in war. There are several reasons for that. They are being left alone with the responsibility for their homes and children. They are being raped and humiliated. If they become physical disable, their loosing status in society.

Tuesday, October 06, 2009

The sun will shine tomorrow

This morning I woke up by a big bang. I didn`t realize what it was. My first thought was if it was a war starting or a car bomb? But no… I had to laugh of myself .. it was just a lightning. I guess the history of this country makes me a bit paranoia.


I am staying in my friend’s house. She is lending me her room. She has been laying in this bed, listening to real bombs and shooting her whole life. It is like this country doesn`t know how it is like to live without a war. I look at the wall from my bed. She has decorated it with flowers and bright colors. She has also put up some words on the wall – The sun will shine tomorrow. Is show me hopes for the future and joy in life.

When I look around me in this city, I see people who are feeling free. Today is the day when the sun is shining. Rimas mother tells me that they only know this day, that’s why we should make the best out of it. My hope for this country that this freedom they feel today, will last forever!

Monday, October 05, 2009

Dancing in Beirut

Breakfast in Beirut

Going to Beirut



My first time in Beirut. I say first time because there will be a second and third and…. I am totally in love with this city. This trip started one and a half year ago when I got to know Rima at Stiftelsen Arkivet. She was an FK participant in Red Cross and I worked at The foundation neveragain.no.
I could tell by her energy and her love for people around her that she is a girl that will make a difference in people lives.


When she left Norway I promised to vitit her in Lebanon. I didn’t know if I really was going to. Foreign affairs in Norway recommand norwegians not to go here for vacation. Rima told me it was safe, and from my perspecive it was difficult to know if I should go. I wouldn’t call it a holiday. I was more like going for a inspiration trip. In my work I do a lot of workshops on digital storytelling. Now I am looking for another way of telling stories by photos. This is a paradise for getting inspiration. Many groups are using photos and video to reflect on war and peace with children. I have so much to learn from them. So I decided to go to visit my friend in Beirut.

Now I am here. I can tell by the buildings that it has been a lot of shooting and bombing. In the area I am staying, it is nice and quit, lovely view and harmony.
This really is Paris of The Middle East.

Tuesday, August 11, 2009

Amartya

I vår var det en fantastisk gjeng med på fk-kurs. Mye gøy bra ble laget. Sjekk bl.a ut Amarya - http://www.amartya-ar.net/ på youtube:


Wednesday, June 03, 2009

Bruk av fronter (LMS) i nettstudier

I dag skal vi ha en idedugnad her på UiA om hvordan vi kan bruke fronter på en litt mer spennende måte enn det vi som regel bruker det til. Når vi skal utvikle et nettstudie, er det viktig å ha med seg studentens ståsted, både i forhold til digital kompetanse men også skape det gode læringsmiljø.

Et læringsmiljø er det klimaet læringen foregår i og for å skape et godt læringmiljø må alle bidra, lærer og student. I et klasserom blir vi kjent med hverandres ansikter og har muligheten til å prate sammen om fag og mer personlige ting. Nærheten til medstudenter og lærer er med på å motivere og hjelper studenten gjennom studiet. Dette må vi også skape på nettet. Det kan gjøres ved bruk av ulike verktøy. Noe som kan anbefales av verktøy i fronter er:
  • forum for diskusjon
  • presentasjonsverkøyet for å presentere seg selv. Kan også brukes til å lage forelesninger i.
  • chat og ansikt til ansikt kommunikasjon.
  • Inkludere blog i fronter
  • Bruk gjerne læringssti eller spørsmålsbanken som variasjon eller å krydre "forelesningene" med.
  • Evalueringsverktøyet for å evaluere undervisningen underveis.
Se www.uia.no/ikt for tips om bruk av forum.

Wednesday, April 29, 2009

newpage


Foredrag av Marco Elsafadi fra stiftelsen New Page. Her er noen av hovedpunktene. Det skal sies at han bør høres og oppleves. 

Marco jobber som Høvding i New Page. Stiftelsen begynte som et prosjekt, men ble utviklet som en permanent tilbud. De arbeider med ungdom som ikke er lærerens beste elev. De er 60 ansatte. Arbeider for barnevernet i flere byer. Her på seminaret som Gyldendal Undervisning arrangerer, presenterer han en enkel teori.

Hvorfor er det noen som tåler mer motgang enn andre? Mark tror det handler om hvor mye overskudd de har i "banken". Overskuddet kommer fra andre mennesker. Det som tapper oss, er også andre mennesker. 

Mye handler om å ha et godt selvbilde og det bygges opp i møte med hverandre. Vi speiler oss i den andre. 

Hva stjeler energi? Betente relasjoner og svik. Følelser som ensomhet, skam, sinne, angst, sårbarhet, usikkerhet og passivitet. Redusert selvfølelse spiser en opp innenfra. Dette er hverdagen til mange elever og kolleger. Jo mer posivitet, jo mindre plass til negativitet. 

Selvtillit er handlekraft. Vår egen innsikt justere vår selvtillit. Det handler om det jeg gjør, varierer i forhold til roller og er situasjonsbetinget.  Den øker hvis jeg mestrer rollen og reduseres når en mislykkes i rollen.

Selvfølelsen - fundament. Relasjon til seg selv er den viktigste å bygge. Selvfølelse er den jeg er, verdifullhet. Vår verdi er hvordan en treffer andre. Våre handlinger former vår identitet overfor andre. Selvfølelse er indre trygghet og indre ro. Det er egenkjærlighet og selvrespekt. Selvfølelse viser glede og lykke. 

Fundamentet: grunnsteinene er foreldre og søsken. Betydningsfulle personer i oppveksten. 
Det er viktig å invistere i nettverket og på den måten gjøre fundamentet sterkt. Da rustes vi mot det vanskelige som møter oss i livet.  

De som mestrer hverdagen best, er de med stødigst fundament.

Marcos utfordring til lærere: la elevene føle seg beundret. Det er knyttet respekt og omsorg til beundring. 

Tusen takk til Marco for et fantastisk foredrag!!


Tuesday, April 28, 2009

Seminar for lærere i helse- og sosialfag

Gyldendal undervisning arrangerer for sjette året på rad et seminar for lærere i helse- og sosialfag i Lillehammer. Jeg skal i år holde et foredrag om bruk av lydfiler i undervisning. Elever kan lage spennende presentasjoner og radioreportasjer på faglig innhold. Det krever lite utstyr, og elevene kan bruke sin kreativitet, samtidig som de jobber fag. Verktøyet de bruker elevene få glede av i praksis og på andre arenaer.


Det kan brukes ulike program til en slik aktivitet. Er du macbruker, er Garageband et spennende program. I skolesammenheng ser jeg at mange tar i bruk redigeringsprogrammet Audacity. Det er et gratis nedlastbart program som kan brukes på mac og pc. 

I foredraget kommer jeg til å vise til ulike studentarbeid og bruken inn i en pedagogisk ramme.  

Jeg har laget en tasteveiledning til audacity. Har du lyst til å lære deg de grunnleggende grepene, så kan du sende meg en mail eller skrive inn e-mailen din i kommentarfeltet. 

Wednesday, April 22, 2009

Bruk av Photostory 3 i tverrfaglig prosjekt


I dag skal førskolestudenter i UiA få en innføring i photostory 3. De skal ha et tverrfaglig prosjekt i pedagogikk og RLE, hvor innlevering skal bestå av en digital fortelling. Konseptet digital fortelling må tilpasses, slik at det får en form hvor teori og praksis kan framstilles.

For et par år siden, gjorde jeg noe liknende på flu. Tema var relasjon barn - voksen. Studentene kunne selv velge problemstilling. Gruppene gjorde en fantastisk jobb. De fikk ei uke på seg til å lære seg program, gjøre research på teori og lage en digital fortelling ut av det. Det er spesielt en som er verdt å se - "Feil speil"

Film i holdningsskapende arbeid

Jeg har vært så heldig å bli kjent med Janvier fra Kongo som studerer ved UiA. Vi har hatt et samarbeid om å nå ut til skoler med informasjon om hva som skjer i Kongo, og hva vi kan gjøre for å bry oss. Det ble vist en film på Holocaustdagen for ca 650 elever i Kristiansand, og i den forbindelse laget vi denne digitale fortellingen.




Det ble også opprettet et forum på www.neveragain.no for å synliggjøre noe av det som gjøres for å hjelpe Kongo. Her er det mulig for alle å skrive, legge inn bilder eller filmer.

Wednesday, February 25, 2009

Kurs i digital fortelling 11. mars 2009

Her er det som dere trenger til forberedelsene. Dere får tre oppgaver:
1. Skrive manus
2. Ta bilder
3. Laste ned Photostory 3 for Windows

Her er oppgave 1 og 2:




Den tredje oppgaven er å laste opp programmet Photostory 3 til maskinen som du skal ha med deg på kurset. Det kan du gjøre her. Får du problemer med dette, ringer du meg på tlf. 99 62 54 76.


Fortellingene Bestefars busstur og Om bestefars busstur finner dere her.




Aktiv igjen

Denne har vært inaktiv siden jeg hadde mitt opphold i Kambodsja, men når har jeg tenkt ta den i bruk igjen. Jeg har endret navnet fra å være Birgitte in Cambodia til Birgitte´s blogg

Monday, February 25, 2008

Siste innlegg

Denne bloggen har vært inaktiv siden jeg kom hjem i juni 2007. Jeg velger likevel å laden ligge åpen, for jeg ser at det er forsatt folk som leser den og kommer med spørmål på mail. Selv om jeg ikke arbeider i Kambodsja lengre, så er jeg likevel så heldig at jeg får fortsett med det som jeg likte aller best i jobben min... nemlig å høre historier og hva folk har å fortelle. Er du interessert i høre andres historier, så besøk sidene våre til neveragain.no. Har du en historier, så er du velkommen til å dele den på på samme sted. Ta gjerne kontakt om du trenger hjelp - birgitte.wergeland@neveragain.no

Thursday, June 21, 2007

Transit i Istanbul

Så sitter jeg her igjen, i Istanbul og venter på neste fly. Vi har sagt farvel til Kambodsja og livet i Norge venter. Ungene gleder seg så de ikke klarer å sitte stille. Jeg sitter meg en blandet følelse. Å forlate Kambodsja ble tristere enn jeg ventet meg. Aldri har jeg vært i et land med så "varme" mennesker. Alltid smilende og hjelpsomme. Vakre solnedganger, rismarker, jungel, templer, apekatter, lek, dans og mye musikk (den kunne riktig nok bli litt vel MYE av den).

Jeg føler meg så utrolig takknemlig for dette året, hva jeg har fått opplevd, erfart og lært. Derfor sier jeg; "På gjensyn Kambodsja!"

Friday, June 15, 2007

Somaly's digitale fortelling fra Khmer Rouge

Somaly har jobbet på HiA i ett år og kom tilbake til Siem Reap i april. I Norge fortalte hun om da hun var tenåring under Khmer Rouge på Stiftelsen Arkivet for skoleungdom. Nå har hun laget en digital fortelling om noen av minnene hennes. Det er en sterk historie som absolutt bør sees.

Wednesday, May 30, 2007

Digital historiefortelling i Kambodsja

Vi har gjennomført vårt første prosjekt med digital historiefortelling med studentene. 30 studenter ble utfordret. Som de selv sa " this is my first time". Oppgaven var å lage en historie fra praksisperioden. Det kunne være historier basert på refleksjoner, personer/elever de ble kjent med, erfaringer som lærer og student o.l. Vi laget grupper på tre, hvor gruppene skulle lage en historie hver. det ble tilsammen ti grupper. Gruppene kom fram til følgende temaer som de ville lage historier på:
Teaching material, learner centered methodology, teacher using impropiate language, extra activities, my experience in teaching practice, students comming to late, active learning.


Målsettingen med prosjektet, var å få studentene til å reflektere og formidle noe av det dem hadde lært i praksisperioden ved hjelp av digitale verktøy. Studentene syntes det var kjempegøy. De drog rundt på skolene for å ta bilder av skoleklasser og aktiviteter. De lærte seg programmet før vi i det hele tatt hadde fått kommet igang med kursingen og det var om å gjøre å henge seg på progresjonen deres.


Forrige fredag viste vi alle historene for resten av skolen. Det var stor suksess og vi håper på å kunne gjenta suksessen til neste år (hvis de nye deltakerne fra HiA ønsker). Det er da ønskelig å lage historier som kan brukes som undervisningsmateriell, men også for å motivere både lærer og studenter til å ta i bruk digitale verktøy i undervisning.

Thursday, May 17, 2007

Lessonplan - step 1

Alle lærerstudenter her i Kambodsja blir drillet i å lage undervisningsplan. MoEyes har laget en mal på undervisningsplanlegging som må følges i all undervisning. Undervisningen skal gjøres i følgende steg:
  1. Motivation
  2. Review last lesson
  3. Teach new lesson
  4. Expand knowledge and evaluation
  5. Home work and suggestions

Nå jeg har vært rundt og observert undervisning, så er det lite variasjon å se. Jeg ser det på mange ting i kulturen her, at det som oftes er en løsning på et problem eller en måte å gjøre ting på. Det er lite kreativitet å se. Det fører til at barna kjeder seg på skolen og lærer lite. Som et resultat av observasjonene, så bestemte vi oss for å lage dvd til bruk i ped.undervising. Min gode kollega, Petter Mathisen hadde forslaget om å lage en introduksjon på mange forskjellige måter.

Så satte vi igang, Somaly (som har vært på HiA i ett år), Hy Sambath (psyk. lærer) og meg med en klasse 2. års studenter. Studentene bestemte fag, emne og klasse. Da vi skulle komme opp med ideer til introduksjon, ble det kun stående 2 forslag på tavla. Ikke særlig kreativt... Litt hjelp måtte til og vi endte opp med 9 forskjellige måter å introdusere emnet "handcraft" på.

I går kom filmteamet fra Phnom Penh for å filme studentenes introduksjon av emnet. Vi hadde innvitert en 3. klasse til å ta del.
Studentene gjorde en strålende jobb. De sang, laget dukketeater, leker osv. Nå gjenstår kun redigeringsarbeidet, så har vi en film som kan brukes til diskusjon rundt hva som er en god introduksjon til en time.


Thursday, April 26, 2007

Folkehistorier

For tusener av år har mennesker over hele verden elsket å lytte til historier. Alle land har sine historier. I forbindelse med arbeidet med vennskapsskolene, har jeg begynt å lese folkehistorier fra Kambodsja. De er spennende og forteller mye om kulturen, religionen og deres forståelse av etikk og moral. Våre vestlige historier ender for eksempel ofte med at helten og heltinnen vinner og skurken blir tatt. Slik er det ikke i Khmer historiene. Skurken vil ut i fra deres religion bli straffet i det neste liv, så kommer som regel unna med sine kriminelle handlinger i historiene og offeret lider.
Innholdet handler bl.a. om likeverd mellom rik og fattig, mann og kvinne. De handler om menneskelige relasjoner, ansvarlighet hos den enkelte, grådighet og utakknemlighet.
Jeg har begynt å skrive ned historiene jeg leser. Etter hvert som jeg får dem ferdig, så legger jeg dem ut på bloggen min til Fredskorpset. Du finner dem under Personlige linker, Stories from Cambodia

Tuesday, April 24, 2007

S-21


I påsken fikk jeg anledning til å besøke Toul Sleng (S-21) og Killing Fields i Phnom Penh. Det var et meget sterkt møte med Kambodsja sin historie, som enda ikke er stilt for retten. Jeg laget en digital historie etter besøket, så hvis det skulle være noen som har lyst til å ta en titt på den så ligger den på bloggen min til Fredskorpset. For å komme dit, kan du klikke her.

Jeg var også en tur på Documentation Centre for å lese mer om Kambodsja sin historie. De holder på med et viktig arbeid i dokumentasjonen av hva som skjedde under Khmer Rouge. De har egen database hvor det er mulig å lese mer.

Friday, April 20, 2007

Khmer new year

Den store feiring er i gang her i Kambodsja og vi er nå gått inn i grisens år. Restauranter er lukket og gatene er like rolige som julaften hjemme. Det hele minner meg faktisk litt om julefeiringen hjemme. En del av juleforberedelsene hjemme baker vi kaker, pynter huset og skoleklassene besøker kirken for å høre julebudskapet. Her har vi hatt seremoni på lærerskolen hvor det ble invitert munker som holdt en seremoni for lykke i det nye året og forbønn for de døde. Både studenter og ansatte tok del i seremonien og jeg satt i midten og merket at kroppen min ikke var vant med å sitte i bønnestilling på hardt gulv i en time. Studentene moret seg over min streven over å finne en komfortabel sømmende sittestilling. Det er ikke bare enkelt i langt trangt skjørt når beina har stivnet til. Til og med en av munkene måtte trekke på smilebåndet over mitt forsøk på å gjøre det riktige.

Etter seremonien var det ikke julebord med pinnekjøtt og ribbe, men deilig khmermat i overflod. Fatene var pyntet med flotte frukter og blomster som bare khmerere kan. Så var det ferietid. Khmer new year feires med familie og mange reiser fra byene og ut i distriktene for å besøke familie slektninger. Selve feiringen går over tre dager. ”Lille julaften” eller dagen før den store dagen pyntes ikke juletreet, men et bord dekkes med frukt, blomster, røkelse og lys.



Her ber de om at det nye året må bli et godt år. Det henges også opp pynt og lys, og høytalere kjøres inn for dans og karaoke. Vi var så heldige å få besøk av en gruppe festkledde mennesker som spilte, sang og danset for oss. De var ikke ute etter godterier som de norske julebukkene, men penger til feiringen.


Høytiden startet i år 14. april kl. 12.45. Da roet byen seg. Jeg og barna ble invitert til min kollega Somaly, hvor vi fikk ta del i deres feiring. På tunet mellom hennes, brorens og morens hus, samlet det seg barn fra nabolaget og lekte tradisjonelle leker, danset og sang. Vi fikk ogaa tid til litt kortspill. Rikke og Nicolai storkoste seg. Endelig en khmerfest uten alkohol og hvor leken og barna stod i fokus. Jeg tror riktignok at dette var en spesiell familie. Mens barna lekte, fikk jeg god anledning til å snakke med de voksne om deres verdier, Pol Pot perioden og fremtiden. Det ble en kveld som både jeg og barna vil huske lenge og som jeg vil tenke på som et av høydepunktene i oppholdet her.
Dagen etter tok en annen kollega, Ray Chhoy og familien med oss til Bakong, hvor det var virkelig folkeliv med leker, musikk, karusell og bønn ved Pagodaen. Ikke et ”hvitt” menneske å se. Tredje dag var det picknik sammen med flere kollegaer og deres familier ved Angkor Wat. Barna lærte seg å gamble med penger, noe som selvsagt ble veldig spennende. De voksne drakk og spiste og var fulle før klokka var rundet elleve på formiddagen.

Det er vanskelig å beskrive hvordan det er å kjøre rundt i Angkor-området om dagen. Plenene er fulle av khmerfamilier som har picknick og apekattene løper rundt for å få seg en matbit. Mens noen drikker seg fulle inni jungelen, går andre til templene der det er bønn og meditasjon, røkelse og lys, munker som ”velsigner” barn og voksne. Det er godt å se hvordan områdene blir brukt til glede for landets eget folk og ikke bare turistene som ellers preger og dominerer byen og templene resten av året.

Jeg spurte en kollega hva som stod om grisens år, og jeg fikk til svar at i grisens år er det mulighet for å gjøre karriere. Enten vil du kunne finne deg en god jobb, eller stige i gradene på arbeidsplassen der du er. Høres ut som et år med muligheter.

Happy Khmer New Year!

Friday, March 30, 2007

Noe skjer det her!


Jeg skrev forleden at lærerne er borte vekk for tiden, men noe skjer det her. Nå renoveres, rives og bygges det nye bygninger. Godt er det. Spesielt i barneskolen, som er tilknyttet TTC, så kunne det være en sann risiko å skulle entre et klasserom. Tak og vegger smuldret opp. Hvis det hadde vært i Norge, hadde bygningene vært stengt for lenge side pga risiko for ulykker. Men nå blir det snart nye og flotte klasserom. Hurra!

(Bier som henger ned fra inngangspartiet til et av klasserommene.)

Thursday, March 29, 2007

Blogg i undervisningen

For et par uker siden fikk vi besøk av T. Mills Kelly, som har gjort og gjør mye spennende i den digitale verden. Han selv underviser i historie, men har vært med på å starte opp ORC (Open Researh Center) bl.a. i øst-Europa og er leder for Center for History and new media. Han snakket varmt om bruken av blogg i undervisningen på universitetet der han underviser. Han selv hadde god erfaring med å la studentene blogge og han brukte gjerne grupper med studenter som måtte gi hverandre kommentarer på det som ble skrevet.
Han merket seg også at studentene hans var flinkere til å gi svar enn å stille spørsmål. Ved å la studentene skrive i bloggen om ukas tema før undervisningstimen, ble studentene bedre forberedt og interessert i temaene som det ble forelest i og da kom også spørsmålene.

Verdt å prøve???

Friday, March 16, 2007

Hvor blir alle lærerne av???

Så sitter jeg her i 36 varmegrader på kontoret mitt. Meningen er at jeg skal jobbe med pedagogisk utvikling gjennom samarbeid med lærerutdannerne her på stedet. Det er ikke så enkelt å få til om dagen. De flyr fra den ene workshopen til den andre. Nå skal lærerne lære seg å lage undervisningsmateriell, ta i bruk LCM (learner centered methodology) og utvikle en barnevennlig skole. Det er flott å se at det er aktiviteter, men det er trist å se at studentene sitter alene igjen, dag etter dag i klasserommene uten å vite hva de skal ta seg til. Mens lærerne flyr rundt på kurs, så får jeg sitte her og bruke tiden på noe annet fornuftig, som å skrive litt og lese litt.

Wednesday, February 28, 2007

Det er det lenge siden sist jeg skrev i bloggen. Det går litt om hverandre med norsk og engelsk. I dag blir det norsk.
Jeg har tidligere skrevet at vi jobber med ”Child Friendly Classrooms” (CFC). Mye har skjedd den siste måneden. Som dere kan se på tidligere bilder, så var klasserommene her strippet for undervisningsmaterialet. Nå er vi i gang med å gjøre dem mer stimulerende for læring:



Vi har hatt en prosess hvor det er blitt bestemt at det er ønskelig med ”fagrom”. Vi har fått hengt opp oppslagstavler og undervisningsmateriale i de ulike fagrommene. Det ser ganske så flott ut og studentene ser ut til å like det.
Det neste steget er nå å ta i bruk undervisningsmaterialet. Problemstillingen vår er å se sammenhengen mellom et CFC og LCM (Learner Centered Methodology).
Lærerne ønsker å ta i bruk nye undervisningsmetoder, men det krever tid å skulle endre en undervisningskultur hvor en følger slavisk bøkene og ikke minst mot til å kaste seg ut i noe nytt. Det tror jeg gjelder oss alle!

Wednesday, January 31, 2007

Classroom environment

What happens when we start to enrich the classroom environment? The ministry of Education, Youth and Sport, has put child friendly schools into focus. So now all teachers and student teachers are going to learn about how to make the schools more child friendly.
Here at TTC we have started a process of making the classrooms more learner friendly. We want them to look nice, have boards for things the student makes, keep teaching material in the classrooms, use learner centred methodology witch means we sometimes must organize the tables in a different way.
Last week when we had a pedagogy meeting with teacher trainers. Before the meeting we organized the classroom differently with pictures and teaching material. It took us half an our to make the changes we wanted.

We did a project work on how we want our classrooms to look and all teachers made some really nice classrooms that was related to the learner centred methodology they want to use in teaching.It is interesting to see how classroom environment can have a motivating impact on our learning.



Monday, January 22, 2007

My golden moments



Last Sunday, one week ago, I had my happiest day here in Cambodia. We were just staying home. During the day, more and more children came into our garden to play football and making kite. After a while they came into our living room too, one by one. I found my children smiling and laughing, playing with the Khmer children. This was all I was hoping for, to see my children make friends and become a part of the neighbourhood.



One of my other golden moments is when we hang out on the corner. The corner is a local shop where people meet and talk. Rikke spend ours together with Sotita. Sotita is the daughter of the owners. She is 15 years old, but the age difference doesn’t matter. We taste each others food, tell jokes, learned language, and most important, make new friends.




My third golden moment is when I feel included in staff at work. I’m not comfortable with just doing workshops or give lessons. I want to be a part of the small talks, get to know my colleges and been asked questions. When we ask each other questions and share ideas about different things, I feel we have a relationship of equality. Coming to that point is a challenge.

Tuesday, January 16, 2007

First step of child friendly classroom



Last weekend the student teachers did their best of cleaning the classrooms. Unfortunately I didn't get a picture of them in action. The second step of the process will be that the caretaker put up wooden lists on the wall for sticking pictures on.
The technical groups (teacher trainers) are responsible for making teaching material. They will make two kinds of material, one to be used in TTC and one to be used in primary school.


We have three challenges related to the teaching material:

  1. They don't know how to use material in teaching
  2. Find equipment to make the materiel of (we don't have any money)
  3. Find the time to get started (The trainers are always busy)


Next to TTC we have a laboratory school that also needs some improvements. What they need is actually a new building. Not all students have a desk or chair. They sit on the floor or stand by the desk. The school is waiting for a renovation, but it takes time. Meanwhile the children and teachers try to do their best.


Thursday, January 11, 2007

Child Friendly Classroom (CFC)

This week we started to something I really like. We will try to turn old boring traditional classrooms to be more learner friendly. I write learner friendly because this is for student teachers.
Hopefully the student teachers will take part in the process. The teacher trainers have had workshops on child friendly classrooms, LCM (learner centered methodology), classroom-management and teaching material. So now it's time for action!
We want to train the student teachers to make CFC and teaching material without spending any money. If anyone have any good ideas, documents, pictures an so on, please let me know.

Wednesday, January 03, 2007

The EMPOWERED teacher

Romjula ble tilbragt på workshop sammen med landets rektorer fra de ulike lærerskolene. Vi lærte om lærerutdanningen på Phillipinene. Som rektoren min sa, så har de mange "short cuts" på Phillipinene. Her er en for spesielt interesserte som beskriver kort hva lærerkompetansen er:

The EMPOWERED teacher -
Exercises effective communication
Manifests professional competence
Processes adequate knowledge of discipline
Observe professional ethics
Welcomes progressive innovation and change
Exhibits a deep sense of nationalism
Radiates a caring attitude for others
Engages in problem solving and decision making
Demonstrate personal integrity

Wednesday, December 20, 2006

Kuene er veldig snille i Kambodsja



Jeg kan nesten ikke tro at detter er virkelig. I skrivende stund sitter jeg paa en strand 60 min baattur fra Sheanouk ville. Her er det bare barna og jeg, pluss et par andre som dovner seg i skyggen av traerne. At det naermer seg jul, stresser meg overhodet ikke her jeg sitter.

Det er godt aa sitte her og bare la tankene surre. Ingen selgere eller tiggere som kommer og forstyrrer min herlighet. Ingen slitne barn rundt meg som ber paa sine knaer om at jeg maa kjope noe av dem eller ammende modre som drar barna med seg rundt sent paa kvelden. Aa nyte livets goder uten bismak skal godt gjores.

Men naa ligger jeg langt unna alt som kan forstyrrer min sjelero. Det eneste som forstyrrer meg her er en utrolig nyskjerrig ku som snuser i veska mi til stadighet. En kambodsjaner beroliger meg med at kuene er veldig snille her i Kamobdsja. Takk og lov!

Monday, December 11, 2006

Søndag morgen i Siem Reap

Det er søndag morgen i Siem Reap. Jeg sitter på verandaen i det fantastiske huset som vi har fått leid oss. Det ligger ved TTC hvor jeg jobber. Jeg hører rektors stemme. Han instruerer studentene som bor på skolen i et opprydningsarbeid. Jorda skal opparbeides, tørre kvister brennes, ugress lukes. Jeg synes litt synd på studentene som må bruke fridagen sin på å arbeide. Det er godt at det er vinter og bare 30 grader.

Vi starter på vår tredje måned. Ungene leker i hagen og er fornøyde. Vi hadde vår første kambodsjanske overnattingsgjester i natt. De kom kl. 18.00 i går kveld og drog 06.30 i dag tidlig. Jeg prøvd etter beste evne å varte dem opp, men når de går og legger seg kl. 20.00, foretrekker gulvet i stua fremfor soverommet med stor seng, drar for å spise frokost ute fremfor min deilige frokost med brød og syltetøy, så skjønner jeg at jeg har noen kulturelle koder å knekke.

Fredag hadde vi invielsesfest. Nærmere 80 personer kom, en blanding av Khmer og vestlige. Vi serverte grillspyd med tilbehør. Det tok en halv times tid før mine gode kolleger skjønte at de ikke kom til å bli servert, men at de måtte forsyne seg selv. (Det er visst ikke vanlig har jeg skjønt..) Etter et par timer på festen, hadde de tilpasset seg godt den vestlige kultur. Noen stod ved grillen og grillet, mens andre minglet rundt som om de ikke hadde gjort noe annet.

Etter to måneder i et fremmed land, så er det ikke så værst å få 80 gjester. Lurer på om mine to kolleger som jeg utveksler med har erfart et like inkluderende miljø i Norge? Neppe! Imøtekommenheten er stor her i Kambodsja. Selv om vi ikke kan snakke hverandres språk, så kommuniserer hjertevarmen gjennom smil, latter og varme blikk.

Jeg setter nå et spørsmålstegn ved hvem som tilpasser seg hvem. Byen her er preget av turisme og skolen jeg jobber på preget at NGO med mye penger som skal brukes. Det blir satt igang store prosjekter som krever ressursene i lærerstaben. Tilbake sitter studentene uten lærer og mister dermed sin tilgang til kunnskap. Er det som er meningen? Når dette skjer gang på gang, så er det kanskje på tide å evaluere det en gjør og se på lærernes og studentenes læringsutbytte av prosjektene. Å jobbe med kompetanseutvikling er å være i dialog med dem det gjelder. Metodene bør være involvering og samhandling. (Det var et lite hjertesukk en søndags morgen i Siem Reap.)